– Denne halsringen i gull, som må ha tilhørt enten en handelsmann som handlet mye med romerne, eller, enda mer sannsynlig, en høytstående offiser i de romerske legionene, pirret nysgjerrigheten min, sier forfatter Jan Ove Ekeberg. 

Han forteller videre at mye tyder på at eieren av gullringen var født og oppvokst på Avaldsnes, før han reiste til Romerriket. Kanskje var han der i 20–25 år, som var vanlig tjenestetid i legionene, før han vendte hjem igjen med skatten.

Unggutten, krigeren og sjamanen

Avaldsnesfunnet er utgangspunktet for idéen bak Ekebergs historiske spenningsserie Legionær. Bokserien er satt til 300-tallet, og forteller historien om unggutten Nithijo fra Avaldsnes, krigeren Gaois fra Jylland og sjamanen Urd fra Öland, som må forene krefter og sammen legge ut på en storslått reise inn i det veldige Romerriket. Der møter de den historiske personen, Konstantin, og trekkes inn i borgerkrigen som brøt ut i Romerriket i år 306.

Fra fakta til fortelling

De fire første århundrene av vår tidsregning kalles «Skandinavisk romertid». Arkeologiske funn viser at det i denne perioden var tett kontakt mellom landene i nord og det store Romerriket. Romerne kjøpte jern, smeltet fra myrmalm, av oss og mange fra dagens Skandinavia tok også tjeneste i de romerske legionene. Romanserien Legionær bygger på den kunnskapen disse arkeologiske funnene gir, og hva samtidige romerske historikere skriver om denne tiden. Det er for øvrig romerne som har satt navnet «Skandinavia» på oss.

Tidligere har Jan Ove Ekeberg skrevet om en annen tidsepoke rik på spennende historie, nemlig vikingtiden. Både den historiske spenningsserien: Den siste vikingkongen og sakprosaboken Vikingtiden på 200 sider.  Han forteller at han ser på det å skifte mellom sjangre som en styrke, og noe som gjør ham friere som forfatter. Skjønnlitteraturen gir muligheter som dokumentarbøker ikke åpner for.

– Jeg kan gå inn i menneskers hode, ikke sant? I stedet for at jeg skal sitte 2000 år etterpå og si: «Sånn var det.» Så kan jeg gå inn i et menneske og se rett ut og si: «Sånn er det.»

Han mener det er en stor frihet i å være skjønnlitterær forfatter.

– Du er Gud i ditt univers. Du bestemmer hvem som lever og hvem som dør, hvem som blir lykkelig og så videre.

De evigvarende tingene

Men man er ikke nødvendigvis en allmektig Gud når man skriver en historisk roman – for hvordan beskrive følelser, tanker og handlinger når man er nødt til å være troverdig mot tidsepoken? Ekeberg peker på at det gjelder å prøve å forstå menneskene som levde den gangen.

– Hva tenkte folk på den tiden? Hvorfor reagerte de som de gjorde? Og hva var konvensjoner, skikker, lover og regler?

Samtidig må man ifølge ham huske at enkelte erfaringer går på tvers av tidsepoker. 

– Vi vil bli sett, vi vil bli elsket. Vi vil stole på andre. Vi blir jævla lei oss hvis vi blir sviktet, eller hvis vi ikke når målene våre. Vi vil gjerne se avkommet vårt, barna våre, vokse opp og være trygge, fine mennesker. De type evigvarende tingene må man heller ikke tape syne av her. At det er noe felles for oss hele veien.

– Vindu inn i personligheten

Å beskrive karakterene realistisk for tidsepoken er spesielt viktig for karakterer som er basert på historiske personer. I arbeidet med karakteren Konstantin, som er basert på keiser Konstantin den store, har Ekeberg brukt handlinger dokumentert i historiske kilder, for å forstå hvilken type menneske han kan ha vært. 

Konstantin var sønn av keiseren Konstantius, men befant seg hos farens politiske motstander. Da maktforholdene endret seg og rivaliseringen mellom keiserne tilspisset seg, flyktet Konstantin. Han kledde seg ut som postrytter og red gjennom Europa til York i England, hvor faren befant seg. Ekeberg forklarer at han ser handlingen som et vindu inn i personligheten.

– Det viser jo litt av hva slags type dette er. Det er ikke noen sofagris. Og han er snartenkt.

Handling som personskildring

– Mennesker kan jo si mye rart, skryte og lyve, men det er jo i handling at mennesket egentlig viser hvem det er.

Han kaller det «karakterbeskrivende handling». Hvis et hus begynner å brenne, vil noen løpe ut. Andre vil redde fotoalbumet. Noen vil løpe opp i andre etasje for å vekke mennesker som sover. Det er handlingene i situasjonen som forteller hvem de er.

– Jeg prøver å beskrive karakterene mine gjennom det de gjør, og ikke fortelle deg at «hun er veldig modig», «hun er sterk» og «flink» og sånn. 

En annen episode handler om en militær operasjon i en myr. Konstantin var kavalerioffiser, men ble sendt ut med en stor gruppe kavalerister i terreng som var svært dårlig egnet for hester. Hvordan skulle de løse det? De steg av hestene, kvittet seg med tungt utstyr og beveget seg gjennom myra til fots. Ekeberg bruker episoden til å forstå hvordan Konstantin reagerte under press. Men han er samtidig forsiktig med grensene mellom historie og legende.

– Mye av romersk historie kan også skli over i legenden. Som vår egen Snorre var også romerske historikere opptatt av å bygge heltene opp og trekke skurkene ned. Historien skulle tjene en politisk hensikt.

En fjern fortid

For Ekeberg er nettopp denne balansen mellom dokumentert historie og menneskelig tolkning en sentral del av arbeidet med historiske romaner. Der kildene slutter, begynner spørsmålene: Hvem var disse menneskene? Hva drev dem? Hvilke valg tok de når de stod overfor fare, tap eller store muligheter? 

Høsten 2026 kommer boka Det flammende korset, andre bind i Legionær-serien. Gjennom karakterene Nithijo, Urd, Gaois og Konstantin gir Ekeberg liv til en fjern fortid.

– Lisa Stefansdottir