Håvamål er et av de mest kjente diktene fra norrøn tid. Gjennom 164 strofer gir Odin råd om vennskap, gjestfrihet, kjærlighet, måtehold og klokskap. Historikeren Jon Vidar Sigurdsson mener at diktet også er en nøkkel til hvordan menneskene i vikingtiden tenkte, levde og behandlet hverandre. Her får du en kort innføring i Håvamål, seks kjente strofer fra hans nye oversettelse og boka som setter visdomsordene inn i en historisk sammenheng.

Hva er Håvamål?

Navnet Håvamål betyr «Den Høyes tale». Den Høye er Odin, den øverste guden i norrøn mytologi, og det er han som gir rådene i diktet. Håvamål er et av eddadiktene. Du kan lese mer om diktet i Store norske leksikon.

Hvem skrev Håvamål, og når ble det til?

Det vet ingen sikkert. Forskere har lenge diskutert om Håvamål er satt sammen av flere dikt med ulik alder, eller om det opprinnelig ble skapt som ett sammenhengende verk. Når diktet ble til, er også omstridt, men mye tyder på at det har røtter i vikingtiden.

Håvamål er bevart i det islandske håndskriftet Kongeboken, også kjent som Codex Regius, som vanligvis dateres til omkring 1270.

Hva handler Håvamål om?

Håvamål har ingen gjennomgående handling, men består av flere tematiske deler. Jon Vidar Sigurdsson bruker denne inndelingen:

• Visdomsdiktet (strofe 1–77): Den mest kjente delen, med råd om hvordan du oppfører deg som gjest, og om vennskap, måtehold og klokskap.
• Billingsmøy og Gunnlod (strofe 78–110): Blant annet strofer om kvinner og kjærlighet, Odins mislykkede forsøk på å vinne Billingsmøy og hans møte med Gunnlod, som voktet skaldemjøden.
• Loddfåvnesmål (strofe 111–137): En lang rekke råd til en mann som heter Loddfåvne, om vennskap, gjestfrihet og hvordan du behandler andre.
• Runatal (strofe 138–145): Odin forteller hvordan han ofret seg selv og hang i et vindblåst tre i ni netter for å tilegne seg runenes hemmelige kunnskap.
• Ljodatal (strofe 146–163): Odin ramser opp atten trolldomsdikt og hva de kan brukes til.
• Strofe 164: Avslutningen på diktet.

Mange av rådene kjenner vi igjen i dag: Ta vare på vennene dine, ikke drikk for mye, ikke stol blindt på fine ord, og lev slik at du blir husket for noe godt.

Kjente sitater og strofer fra Håvamål

Her er seks kjente strofer, sitert fra Jon Vidar Sigurdssons nye oversettelse.

• Strofe 1, om å være gjest: «Alle døråpninger, før du går inn, bør granskes, bør undersøkes, fordi det er uvisst hvor uvenner sitter benket.»
• Strofe 11, om øl: «Bedre bør bærer ingen med seg på ferden enn godt vett. Verre niste har ingen enn for mye øldrikking.»
• Strofe 44, om vennskap: «Har du en venn du stoler på, og ønsker hans gunst, del dine tanker med vennen, gi gaver, besøk vennen ofte.»
• Strofe 54, om klokskap: «Middels klok bør hvert menneske være, ikke altfor klok. Fagrest lever de som vet passe mye, men ikke alt.»
• Strofe 76, om ettermælet: «Fe dør, frender dør, og selv dør jeg. Men ettermælet dør aldri for den som vant et godt.» På norrønt begynner strofen slik: «Deyr fé, deyja frændr».
• Strofe 138, om Odins offer: «Jeg vet at jeg hang i et vindblåst tre i ni hele netter, såret med spyd og gitt til Odin, meg selv til meg selv, i det treet, som ingen vet av hvilke røtter det vokser.»

Skal du skrive eller holde en tale, er Håvamål. En nøkkel til vikingtiden perfekt å ha for hånden. Her finner du hele diktet, alle de 164 strofene, i ny oversettelse. Mange av dem passer godt i en bursdagstale, en bryllupstale eller et minneord.

Hva forteller Håvamål om vikingtiden?

Håvamål er mer enn en samling tidløse livsråd. Ifølge Sigurdsson gir diktet også et sjeldent innblikk i hvordan vikingtidens samfunn fungerte. Hvor du satt i hallen, viste hvilken status du hadde. Vennskap måtte pleies med besøk, gaver og støtte, og kunne være avgjørende for både trygghet og makt. Å drikke, tale eller handle uten måtehold kunne skade omdømmet og sette viktige relasjoner i fare.

Jon Vidar Sigurdsson forklarer Håvamål

I Håvamål. En nøkkel til vikingtiden bruker Jon Vidar Sigurdsson diktet som kilde til vikingtidens samfunn. Han er professor i historie ved Universitetet i Oslo og ekspert på norrøn middelalderhistorie, med særlig vekt på vikingtiden.

Analysen hans er bygd opp rundt fire skikkelser i diktet: gjesten, vennen, kvinnen og trollmannen. Han undersøker blant annet gjestfrihet og livet i hallen, vennskap og makt, kvinner og kjærlighet, religion, helse og kunnskap, og knytter diktet til sagaene. Boka viser at Håvamål ikke bare handler om tidløse råd, men om hvordan mennesker orienterte seg i en verden der omdømme, gjensidighet og personlige nettverk kunne være avgjørende.

Boka har også Sigurdssons nye oversettelse av alle de 164 strofene. Her har han lagt seg tett opp til originalens mening, og der det norrøne ordet gjaldt både kvinner og menn, bruker han kjønnsnøytrale ord.

Håvamål er en innbundet praktbok på 292 sider og en fin gave til alle som er interessert i historie og norrøn kultur. På produktsiden kan du bla i boka.

Flere bøker om vikingenes verden

Har Håvamål gitt deg lyst på mer? Disse bøkene tar deg videre inn i vikingtiden.

Vikingtiden på 200 sider

I Vikingtiden på 200 sider forteller Jan Ove Ekeberg om de blodige hærtoktene, men også om hvordan vikingtiden ga oss de første byene, de første skrevne lovene og et nytt tankesett med kristendommen. Boka er en del av serien Verden på 200 sider.

Snorre Sturlasons kongesagaer

Vil du lese sagaer selv, finner du Snorre Sturlasons kongesagaer i en praktutgave med illustrasjoner av blant andre Christian Krohg, Erik Werenskiold og Gerhard Munthe. Sagaene ble nedtegnet av den islandske høvdingen og skalden Snorre Sturlason, og regnes av mange som vårt fremste nasjonalverk.

Frende: krim fra vikingtiden

Frende er en krim fra vikingtiden av arkeologen Jeanette Varberg og Jens Henrik Jensen, som er kjent for Oxen-serien. Stavanger Aftenblad skrev: «Velkommen til vikingtidens Sherlock Holmes, og en roadmovie til hest.»

Til barna fra 9 år anbefaler vi Det kuleste fra vikingtiden av Martin Aas, en lettlest faktabok full av tegninger og tegneserier. Boka ble nominert til Brageprisen i 2022.

Vil du ha flere boktips? Se alle bøkene våre om historie, historisk krim og dikt og lyrikk, eller finn en gave blant praktbøkene.

Denne artikkelen er skrevet med hjelp av KI og gjennomgått av Kagge før publisering.