Geolog Reidar Müller graver i jorda på en gård i Telemark, kryper gjennom en grotte i Nordland og går mot et vulkanutbrudd på Island. I Reiser til jordens indre fører hver reise ham dypere, fra overflaten via jord, grotter, gruver og vulkaner til jordens kjerne.

Med Byfjorden på den ene siden og Fløyfjellet på den andre står Reidar Müller foran Mareminehullet i Bergen. Den trange, mørke hulen er knyttet til Ludvig Holbergs fortelling om Niels Klim, som faller ned i en underjordisk verden.

Her begynner Reiser til jordens indre. Og her begynner Müllers egen reise mot jordens sentrum.

Hva handler Reiser til jordens indre om?

Først kommer jordskorpen, fra noen få kilometer tykk under havene til over 100 kilometer under de største fjellkjedene. Under den ligger mantelen, som er hovedsakelig fast, men svært seig. Innerst er en metallisk kjerne, dominert av jern. Det er denne veien Müller følger, kapittel for kapittel.

Han skriver om rikdommene under bakken og om hvordan vi har brukt dem og kjempet om dem, fra grøderik jord til oljen i dypet. Og han skriver om forestillingene: om Hades, Helheim og helvete, og om huldre, bergfolk og alver. Boka er både naturhistorie og kulturhistorie.

«Ei strålande populærvitskapleg bok», skrev Ola Hegdal i NRK.

Hva skjuler seg i en neve jord?

Den systematiske reisen nedover begynner på Angard gård, på et høydedrag over Heddalsvannet i Telemark. I åkeren her ble det funnet et vikingsverd i 2014. Müller går over gården med en metalldetektor. Den piper høyt, og på displayet står det «Gold». Gull finner han ikke. Først dukker et rustent jernbeslag opp, deretter en meitemark. Uten den, skriver han, hadde verden sett helt annerledes ut.

En neve jord kan inneholde flere organismer enn det finnes mennesker på kloden. Jordsmonnet vokser bare rundt 0,1 millimeter i året, og det brune laget på Angard har naturen brukt 10 000 år på å lage. Svartjorda, som strekker seg fra Ukraina til Kina, dekker snaue seks prosent av landjorda, men står for 30 prosent av verdens hveteproduksjon.

Jorda kan også gi oss medisin. Den 3. september 1969 stanset et sveitsisk ektepar leiebilen på Hardangervidda og tok med seg en jordprøve. I den fant forskere en sopp som lager ciklosporin, et stoff som demper immunforsvaret. Etter elleve års forskning ble det prøvd på en kvinne som hadde fått transplantert et hjerte, og i 1983 ble legemiddelet godkjent.

Hva er et synkehull?

Et synkehull dannes når kalkstein løses opp under bakken, og taket over en underjordisk hule blir så tynt at det kollapser. Müller skriver om noen av de største, som Xiaozhai Tiankeng i Kina, som er over 600 meter dypt. Også gruver kan kollapse: I Idkerberget i Sverige åpnet det seg i 1961 et 58 meter dypt krater som slukte en garasje, ni biler og en lekeplass.

Hvor dypt har mennesket vært?

Rundt 4 000 meter. Mponeng utenfor Johannesburg i Sør-Afrika er verdens dypeste gruve, og det dypeste stedet et menneske har vært under jordens overflate. Müller prøvde å få komme ned, men fikk ikke svar. I stedet dro han til gruva i Kiruna, der han kom ned på 1 570 meters dyp under overflaten.

Selv har han vært med på et funn langt under havbunnen. Under doktorgraden i geologi ved Universitetet i Oslo forsket han på fossile jordsmonn i steinkjerner fra Snorrefeltet i Nordsjøen. 2 292 meter under havbunnen dukket det opp en knokkel fra en plateosaur – verdens dypestliggende dinosaurfunn.

Hvorfor er grotter så viktige?

En sval augustdag i 2024 krøp Müller ned i Gullgrotta i Velfjord i Nordland, sammen med en lokal grotteentusiast som har utforsket hundrevis av grotter i området. De var nede i minst fire timer. Grotter er tidskapsler, skriver han. Der er hulemalerier og skjeletter bevart som for lengst ville vært borte på overflaten.

Hva gjør vulkanene for oss?

Vulkanismen er motoren som holder liv i jorden, skriver Müller, fordi den resirkulerer metaller, karbon og andre stoffer. Uten vulkaner ville jorden blitt en nedfrosset snøballjord med for lite karbondioksid i atmosfæren. Men vulkanene har også ødelagt, som da Vesuv begravde Pompeii og Herculaneum.

Våren 2024 drar han til Island for å se utbruddet i sprekkrekken Sundhnúksgígaröðin, en del av Svartsengi-vulkansystemet på Reykjaneshalvøya. Med seg har han en islandsk venn han knapt har sett siden ungdomsskolen. Veien mot Grindavík er stengt, og de blir avvist ved sperringen. Til slutt går de inn til fots.

Er jorden hul?

Mange trodde det. Den engelske astronomen Edmond Halley mente jorden kunne være hul og til og med bebodd. Sommeren 1774 gjorde Nevil Maskelyne målinger ved fjellet Schiehallion i Skottland. De viste at jordens indre måtte ha høyere tetthet enn overflaten, og svekket teorien om en hul jord.

Müller skriver også om jordskjelvet i Lisboa 1. november 1755, som endret både vitenskap, filosofi, religion og synet på naturkatastrofer.

Hvem er Reidar Müller?

Reidar Müller er geolog med doktorgrad fra Universitetet i Oslo. Han har skrevet de kritikerroste bøkene Det som ble Norge, Skogens historie og Ild og is, og flere bestselgende barnebøker om livets utvikling, dinosaurer og vulkaner.

Norge og den nye boka

I 2023 kom Norge: Landet vårt gjennom tre milliarder år. Der spør Müller hva de norske landskapene kan fortelle om landets tre milliarder år lange historie, og tar leseren med på kryss og tvers i landet.

Norge handler om landskapet rundt oss. Den nye boka handler om det som ligger under.

Les mer om Reidar Müller og bøkene hans på forfattersiden.

Kagge utgir bøker skapt av mennesker. KI er brukt som verktøy i arbeidet med denne artikkelen, som er gjennomgått av Kagge før publisering. Les retningslinjene våre for bruk av KI.