Katti Anker Møller ble utskjelt, latterliggjort og skandalisert i sin samtid. Hege Duckert kaller henne en av den norske historiens aller viktigste kvinner. I biografien Katti Anker Møller forteller hun historien hennes, bygd på ukjente dagboksnotater og brev. Her er det viktigste du bør vite om kvinnesakspioneren – og bøkene der du kan lese mer.

Katti Anker Møller kort fortalt

Ifølge Store norske leksikon er dette hovedtrekkene:

• Født og død: Født 23. oktober 1868 på Hamar, død i 1945.
• Familie: Datter av folkehøyskolebestyrer Herman Anker, og nummer fire av ti søsken. I 1889 giftet hun seg med fetteren sin, godseier Kai Anker Møller. De bodde på Thorsø herregård i Østfold.
• Kampsaker: frivillig moderskap, seksualopplysning og fri adgang til prevensjon, og bedre kår for ugifte mødre og barn født utenfor ekteskap.
• Ettermæle: Det står statuer av henne i Fredrikstad og på Hamar.

Hun var også svigerinne til politikeren Johan Castberg. De castbergske barnelovene fra 1915 ga barn født utenfor ekteskap rett til farens navn og arv, en sak Katti Anker Møller kjempet for.

Hva kjempet Katti Anker Møller for?

«Grunnlaget for all frihet må være rådighet over egen kropp og hva i den er. Alt annet er en slaves tilstand», mente Katti Anker Møller. Overklassedatteren og godseierfruen kjempet for kvinners rett til prevensjon og abort, og for å gi barn retten til fars navn og arv.

Det kostet. Tankene hennes om prevensjon og abort skapte voldsomme reaksjoner, og var så kontroversielle at selv søsteren brøt kontakten med henne. I 1915 holdt hun foredraget «Moderskapets frigjørelse» i Stemmeretsklubben i Kristiania. Forslaget om å avkriminalisere abort møtte så sterk motstand at hun la det til side, skriver Store norske leksikon. Men i 1924 åpnet Mødrehygienekontoret i Oslo, med henne som styreleder de to første årene.

Katti Anker Møller døde i 1945. I løpet av de tretti neste årene endret det norske samfunnet seg og fulgte i sporene hun gikk opp.

Biografien: Katti Anker Møller av Hege Duckert

Gjennom ukjente dagboksnotater og brev følger Hege Duckert den unge Katti inn i den politiske oppvåkningen. Med et stort og overraskende kildemateriale som utgangspunkt kommer hun tett inn på livet hennes, og viser sammenhengen mellom det politiske og det personlige. Vi ga ut biografien i 2023. Nå fins den i pocket, på 511 sider.

Stavanger Aftenblad kalte den «en svært imponerende biografi om en av de viktigste kvinnene i norsk historie». Klassekampen trakk fram hvor godt kildebelagt boka er, og Morgenbladet at den er både glimrende skrevet og lettlest. Klassekampen tok den også med i kåringen av årets beste bøker.

Om Hege Duckert

Hege Duckert er journalist og forfatter, og har vært kulturredaktør i NRK og Dagbladet og redaktør for Dagbladet Magasinet. Hun skriver sakprosa om historie, kultur og sterke kvinneskikkelser. Hos oss har hun også skrevet Norsk kvinnehistorie på 200 sider og Kodenavn Jakob, som er nominert til Bokhandlerprisen 2026.

Les videre: Norsk kvinnehistorie på 200 sider

Hvorfor feirer vi polfarerne Nansen og Amundsen, men ikke helsepionerne Elise Ottesen-Jensen og Katti Anker Møller? Det spør Duckert i Norsk kvinnehistorie på 200 sider. Her setter hun kvinnene i sentrum. Du møter dem som kjempet for selvstendighet og stemmerett, hverdagskvinnenes kår og heltene du ikke har hørt om. Boka er rikt illustrert og en del av serien På 200 sider.

Kodenavn Jakob – nominert til Bokhandlerprisen

Katti Anker Møller ble født på Hamar. Duckerts nyeste bok tar deg også til Hamar-traktene, men til krigens siste fase. Milorgs menn rundt Hamar fikk ordre fra «Jakob» om våpen, organisering og flyktningtransport. Til slutt skjønte de at «Jakob» var en 23 år gammel kvinne, Eva Jørgensen. Da freden kom og Milorg marsjerte gjennom Oslo, fikk hun ikke være med. Hun ble skrevet ut av historien og glemt.

I Kodenavn Jakob har Duckert gravd fram historien hennes fra arkiver og private dokumenter. Boka er nominert til Bokhandlerprisen 2026.

Finn flere bøker i kategoriene biografier og memoarer og historie.

Spørsmål og svar om Katti Anker Møller

Hvem var Katti Anker Møller? En norsk kvinnesakskvinne (1868–1945) som kjempet for kvinners rett til prevensjon og abort, og for barns rett til fars navn og arv.

Hvor ble Katti Anker Møller født? På Hamar, 23. oktober 1868.

Hva er de castbergske barnelovene? Lover fra 1915 som styrket rettighetene til barn født utenfor ekteskap, blant annet retten til farens navn og arv. Katti Anker Møller kjempet for dem, og svogeren hennes, Johan Castberg, har gitt navn til lovene.

Hvilken bok bør jeg lese om Katti Anker Møller? Biografien Katti Anker Møller av Hege Duckert, som fins i pocket.

Denne artikkelen er skrevet med hjelp av KI og gjennomgått av Kagge før publisering.