Et slag som formet verdenshistorien
Det flammende korset, bind 2 i Legionær-serien av Jan Ove Ekeberg
Året er 312, og sola sprer seg ut på himmelhvelvingen som et flammende kors.
Keiser Konstantin har slått leir få dagsmarsjer fra Roma, nære ved Pons Milvius, den siste broa inn til den store byen.
Snart står et slag som skal forme verdenshistorien.
Det flammende korset er andre bok i serien Legionær. Dette er historisk fiksjon om Romerriket, ideelt for deg som liker bøkene til Conn Iggulden, Jan Guillou, Bernard Cornwell eller Ken Follett, og som lar deg fascinere av Romerrikets historie.

Hyppige utbrudd av pest, mangel på mat og vann, kriminalitet, og politisk vanskjøtsel var på denne tiden i ferd med å gjøre Roma ubeboelig. Likevel var byen med Senatet, Colosseum, Circus Maximus og det enorme keiserpalasset på Palatinerhøyden, det absolutte senter i verdensriket. Den keiseren som satt i Roma, var rikets rette hersker.
I det som ettertiden har kalt 7-keiseråret var det borgerkrig i alle deler av det enorme Romerriket. Veien til et gjenforent imperium syntes endeløs. Men én ting var klart, nemlig at veien frem for den ene rette keiseren gikk over broene inn til Roma.
VGs anmelder Elin Brend Bjørhei skrev følgende i sin anmeldelse av Barbarene fra nord (seriens første bok): «Jan Ove Ekebergs nyeste historiske epos er som en HBO-serie i bokform».
Dette er også forfatterens hensikt når han skriver historisk fiksjon om Romerriket: «Målet er å bringe leseren tett på livet i Romerriket, i hverdag og i krig,» sier Jan Ove Ekeberg. «Jeg vil risse opp omgivelsene for leseren på filmatisk vis: Lukter, lyder, byer, og natur. Og ikke minst å få menneskene til å leve, gjøre dem gjenkjennelige.»
Å skrive historisk fiksjon er, ifølge ham, nesten som å fly. «Flyet trenger en flyplass for å kunne lette. Jeg bruker mye tid på å konstruere denne, og byggematerialet er historisk fakta. Men det er etterpå oppe under himmelhvelvingen, når flyet er i lufta, at jeg kan skape en spennende fortelling.»
I Det flammende korset følger vi altså Keiser Konstantin, som har klatret enda høyere opp på maktens tinde. Hans viljesterke mor Helena, den lite lojale hustruen Fausta, og hans rådgiver Lactantius er også tilstede. Alle er ekte, historiske personer. I dem følger romanen historien slik vi kjenner den.
Men midt i det hele står også tre barbarer fra smårikene under den evige isen, det romerne kaller Scandinauia. I denne boka møter leserne igjen sjamandatteren Urd, unggutten Nithijo og offiseren Gaois (som nå har tatt det romerske navnet Magnus Juta). Vi følger dem gjennom slag, palassintriger, kjærlighet, svik og lojalitet på hærtog fra det nordlige keisersetet i Trier, over Alpene og frem til Roma.
«Det flammende korset er skrevet på samme vis som den første boka, med samme metode,» sier Ekeberg. «Så forhåpentligvis blir det også denne gang som en HBO-serie i bokform.»

