Utdrag: Verdens lykkeligste mann
«Boka er en lettlest liten sak på knapt 170 sider og en del luft, men som gir deg noen rystende timer i sofaen… Dette er mye sterkere enn hvilken som helst krim. Det er en sann historie. Og det kan skje igjen… Denne boka om hans dramatiske liv er oversatt til 22 språk. Det er lett å forstå. Les den!»
Andrew Kroglund, Vårt Land
Eddie Jaku så først og fremst på seg selv som tysk, dernest jødisk. Han er nå 100 år gammel og overlevde grusomheter de færre av oss kan forestille oss under andre verdenskrig. Han mistet så å si alle han var glad i under holocaust, men kaller seg likevel «Verdens lykkeligste mann.» I denne boka forteller han hvorfor.
Les utdrag fra Verdens lykkeligste mann
Livet i Brussel var ikke perfekt, men vi var i live! Du må prøve å være glad for det du har. Hvis du er lykkelig, er livet vidunderlig. Ikke kikk over til den andre siden av gjerdet. Du kommer aldri til å bli lykkelig hvis du skjeler til naboen din og gjør deg selv syk av misunnelse.
Vi var ikke rike, men vi hadde nok. Og jeg kan fortelle deg én ting: Bare det å ha mat på bordet etter å ha sultet i snøen i årevis, var herlig. Etter at vi giftet oss, bodde vi i en praktfull leilighet med utsikt mot Schloss Belvédère. Den var liten, men utsikten var en fryd. Du trenger ikke et eget slott når du har en slik utsikt, utsikten er det beste av alt! Og jeg ville ikke bodd i et slott om jeg kunne – altfor mye å holde rent!
Andre rundt oss hadde mer penger – han der kjører Mercedes, og han der har en diamantklokke. Hva så? Vi trengte ikke bil. Vi kjøpte en tandemsykkel vi kunne bruke sammen. Jeg tok selvfølgelig en titt på den og så rom for forbedringer, så jeg monterte to motorer som kunne ta seg av syklingen for oss. Når vi syklet i flatt terreng, slo jeg på én motor, og i oppoverbakke slo jeg på to. Det holdt for oss.
For et mirakel det var å være i live og holde rundt den vakre ungen og kona mi. Hvis du hadde fortalt meg mens jeg sultet og ble torturert i konsentrasjonsleirene at jeg snart skulle være så heldig, ville jeg ikke ha trodd deg. Og med tiden ble Flore mye mer enn en ektefelle – hun ble også min beste venn. Kjærligheten reddet meg. Familien min reddet meg.
Nå skal du få høre hva jeg har lært: Lykken daler ikke ned fra himmelen, den ligger i dine egne hender. Lykken kommer innenfra, og fra menneskene du elsker. Og hvis du er frisk og lykkelig, er du millionær.
Og lykke er det eneste i verden som dobler seg hver gang du deler den. Kona mi fordobler lykken min. Vennskapet med Kurt fordoblet lykken min. Og hva med deg, min nye venn? Jeg håper at lykken din også dobler seg.
Flore og jeg feirer bryllupsdagen vår den 20. april hvert år – på fødselsdagen til Hitler. Vi er her fremdeles; Hitler er der nede. Av og til når vi sitter foran TV-en om kvelden med en kopp te og en kjeks, tenker jeg: Er vi ikke heldige? For meg er dette den beste hevnen, og den eneste hevnen jeg er interessert i: å være verdens lykkeligste mann.
Livet kan være vakkert hvis du gjør det vakkert. Det er opp til deg.
Eddie Jaku så først og fremst på seg selv som tysk, dernest jødisk. Men alt skulle forandre seg den 9. november 1938, da han ble banket opp, arrestert og ført til en konsentrasjonsleir. De neste sju årene opplevde Eddie grusomheter det er vanskelig å forestille seg, først i Buchenwald, deretter i Auschwitz og til sist i nazistenes dødsmarsj.
Gjennom denne hjerteskjærende, men mest av alt håpefulle fortellingen, lærer vi hvordan det er mulig å finne lykke selv når det ser som mørkest ut.
[…]Om forfatteren
Eddie Jaku ble født Abraham Jakubowicz i Tyskland i 1920 og satt i konsentrasjonsleirene Buchenwald og Auschwitz under andre verdenskrig. Da nazistene drev fangene ut på «dødsmarsjen» i januar 1945, klarte han å flykte og ble på mirakuløst vis reddet av soldater fra de allierte styrkene. Han flyttet til Australia i 1950 og har bodd der siden. Eddie har drevet frivillig arbeid ved det jødiske museet i Sydney siden det ble opprettet i 1992, og har vært gift med sin kjære Flore i 74 år. De har to sønner, barnebarn og oldebarn. I 2020 feiret Eddie sin 100-årsdag.