Hvor er det blitt av fødselsfortellingene?
For Cathrine Frost var det å føde både eksistensielt, livsfarlig og selvutslettende. Ikke bare fødte hun en sønn, på mange måter mistet hun seg selv, eller den Cathrine hun hadde kjent hele livet.
Etterpå klarte hun ikke slutte å tenke på alle de milliardene av mennesker som har utført den samme sinnssyke handlingen før henne. Men hvor var statuene av disse kvinnene?
«Jeg hadde helsesøster, barselgruppe og mammanett, men hvor var statuene? Torgene? De filosofiske verkene om fødsel og morskap? Idéhistorien? Museene? Bøkene? Kunsten?»

Hvor var actionfilmene?
«Hvor var de store historiske linjene, à la fortellingene vi ikke slutter å fortelle om verdenskrigene? Hvor var de popkulturelle referansene? Actionfilmene? Hvor var avtrykket av det eksistensielle som jeg nettopp hadde gjennomgått, noe som kunne hjelpe meg med å finne ordene, med å koble den nye identiteten min på verden igjen? Og nei, jeg mente ikke den hylla på biblioteket hvor det står bøker om svangerskap, fødsel og hvordan man trener mammakroppen. Jeg vet at den finnes. Jeg mente sånn ellers, midt i den kulturen vi lever i før vi begynner å føde og kommer ut fra klinikken uten språk for det vi har opplevd.»
Fødsel, filosofi og folkehelse
Siden Frost ikke fant disse historiene, skrev hun dem selv. Først som teatermanus. Teaterstykket Lykke til, Cathrine Frost! skulle spilles fem ganger på et lite teater i Oslo. Nå har hun spilt det for over 20 000 publikummere som ler og gråter i salen. Men det er så mye man ikke får sagt i løpet av en time og et kvarter på en scene, så hvor skal man gjøre av alt det? Jo, man skriver en bok.

Lykke til, osv. er en morsom, brutalt ærlig historie om livets begynnelse. En fortelling om fødsel, folkehelse og foreldreskap.
I tillegg til å være skuespiller og forfatter, er Cathrine Frost også utdannet sykepleier. Og Lykke til, osv. er for absolutt alle. For uansett om du har født eller ei, så er du en gang blitt født.





