Beskrivelse
“Det tasser i bare føtter over stuegulvet. Han lister seg inn. Det er Endre. Han kryper forsiktig opp i sengen, smyger seg inn under dynen min, før han stille legger armen over brystet mitt, hånden rundt halsen, hodet helt inntil. .Gjett hvor glad jeg er i deg,. hvisker han. Jeg løfter på øyemasken og kysser ham på kinnet. .Herfra til månen,. hvisker jeg. .Nei, herfra til månen og tilbake igjen,. hvisker han i øret mitt. Jeg kommer til å dø. Det finnes ingen annen utvei. Det er greit, jeg har ikke mer å gi.” Live Landmark hadde ME i fire år og ble plutselig frisk etter et helgeseminar i London.
