Beskrivelse
Hva skjer når du mister den du er mest glad i?
«Først spastisk gråt. Så ro. I den roen som kom følte jeg intuitivt at jeg ville komme til å takle det å bli enkemann bedre enn jeg fryktet, allerede første dag. I det å ha grått meg tom lå det en kime til håp. Jeg følte meg litt lettet akkurat da, renset, og med faktisk litt god samvittighet over å ha vært ærlig mot kroppen og latt den få gi etter for det som ville ut. Jeg kjente meg litt klarere i hodet og kunne i et håpefullt glimt forestille meg selv i en potensiell fremtid.»
Denne boka handler om et år i sorg. Men også om glede og håp. Om det å tape det aller kjæreste man har. Og om veien videre. Jon Andreas Håtun har skrevet en ærlig bok om det første året som enkemann.
