Kathinka Steenstrup: En debutant med blikk for det rå og menneskelige

Kathinka Steenstrup debuterer denne høsten med romanen Hjerteråte, en bok som har vekket nysgjerrighet for sitt skarpe blikk på menneskelige relasjoner og livets mørkere sider. Her deler Steenstrup sine tanker om inspirasjon, litterære favoritter og hvordan hun navigerer i både kaos og idyll. Med en særegen stemme og en fascinasjon for det uperfekte, er hun en forfatter som våger å gå tett på det vanskelige – både i livet og i litteraturen.

Litterære minner som sitter igjen

– Finnes det en bok du aldri glemmer?
– Jeg er i det svenske hjørnet, så La den rette komme inn, brøytet seg vei i bevisstheten. En bok om ubeskytta unger i brutal drabantby der rå ondskap herjer. Og i det bestialske så skjer det varmblodige saker. Vennskapets kraft og menneskers overlevelse, er skildret så nydelig. Jeg trenger å lese oppvekstromaner hvor folk prøves hardt, der livet i utgangspunktet fremstår utveisløst og ravnsvart, men så finnes det hjelpere og ly. Det gir meg ofte mye mer å lese romaner om harde liv, enn å lese faglitteratur om det samme. La meg også nevne en boktittel jeg stadig tenker på. Pinens begrensning av Nils Christie. Den har festet seg, nesten som en som en nyttig læresetning som jeg ofte kommer tilbake til. Og det står også mye fint mellom permene.

Hva ville 15-åringen sagt?

Steenstrup reflekterer med humor over hvordan hennes 15 år gamle jeg ville reagert på romanen Hjerteråte.
– Jeg tror jeg ville tenkt og sagt slikt som 2 av 3 innad i min egen ungeflokk sier til meg nå – at «det er sjukt flaut det du skriver om, mamma, dette her vet jeg ikke om jeg kan deale med.» Klamrer meg til at 1 av 3 er støttende, ettersom vedkommende ligger aldersmessig lengre frem i løypa, en er på glid og den siste i full vegring. Men altså, 33 % støtte fra eget avkom. Det er ok statistikk det. Jeg ville garantert som 15-åring slitt med å utholde å lese om tematikken i Hjerteråte, først havna i avsky, men sett mer nådefullt på opphavskvinnen med åra.

Inspirasjon i det heslige

For Steenstrup er inspirasjon noe som ofte kommer fra de mest uventede steder. «Jeg oppsøker kaos og mylder, heller enn eng og fjell,» sier hun. Hun finner drivkraft i mennesker som irriterer eller utfordrer henne, eller situasjoner som er preget av noe råttent eller flaut. Et eksempel er da hun fant en muggen aubergine på gulvet i bilen: «Det bederva synet fikk meg rett over i skrivelyst.» Denne evnen til å finne skjønnhet i det groteske gjenspeiler seg også i romanen hennes, der hun utforsker relasjonelle konflikter og sårbarhet.

«Det morsomste og såreste jeg har lest på lenge. Jeg elsker den.»

Else Kåss Furuseth, om romanen Hjerteråte

Heisprat med litterære karakterer

På spørsmål om hvilke romankarakterer hun ville stått fast i heisen med, maler Steenstrup frem et levende bilde: Hugo Rask og Ester fra Lena Anderssons Rettsstridig forføyning, pappaen fra Åsa Linderborgs Meg eier ingen og noen fedre fra Jævla Menn. I dette klaustrofobiske rommet ser hun for seg et terapeutisk symposium ledet av Zemir Popovac, der temaene skam og livets avvisninger diskuteres. Alt akkompagnert av Nick Caves «The Weeping Song».

Ferielykke mellom kaos og ro

Steenstrups perfekte feriedag inneholder både støy, intensitet og samvær med andre mennesker. «Gjerne i en storby med tettpakket agenda, der vi trasker så mye rundt at det er vabler på føttene etter endt ferie. Rågjerne en forestilling eller konsert hver kveld, hvor og hva man skal spise er viktig, jeg blir mindre subbete i matveien når det er tid til å nyte, koke på en knoke en hel dag, eller innta steder med lokale spesialiteter, gjerne etter anbefalt av folk jeg stoler på. Sånt får meg til å kvitre.» Samtidig finner hun også lykke i de rolige sommerdagene på Hvasser, hvor tradisjonene står sterkt: «enkel standard, salte bad, de samme menneskene, lukta av stedet bestefaren min lærte meg å svømme og der ingenting ondt skjer. Den gode gjenkjennelsen, den samme besetningen som i fjor og likevel alltid plass til nye tilskudd rundt bordet.»

En annen type ferie jeg er helt beruset av og som må skjer igjen og igjen, er årlige somre på Hvasser, enkel standard, salte bad, de samme menneskene, lukta av stedet bestefaren min lærte meg å svømme og der ingenting ondt skjer.

Kathinka Steenstrup

Om romanen Hjerteråte

Med sin debutroman Hjerteråte markerer Kathinka Steenstrup seg som en forfatter som ikke viker unna det vanskelige eller ubehagelige. Hun henter inspirasjon fra både skjønnlitteraturens mørke hjørner og hverdagens små absurditeter – alltid med et blikk for det menneskelige.