Beskrivelse
«Dra til Cuba,» sier turistene, «før det er for sent.» «Øya forandrer seg,» sier ekspertene. Men da den norske sosialantropologen Ståle Wig flyttet til Havanna og begynte å kjøre taxi, oppdaget han en annen historie.
Havanna Taxi er den sanne fortellingen om tre enkeltmennesker og en drosje, i skyggen av de store hendelsene på Cuba de seneste årene – tilkoblingen til internett, åpningen mot USA og Fidel Castros død.
Norjes, Linet og Catalina vil gripe mulighetene som nå oppstår. Norjes starter en blogg og kritiserer myndighetene, Linet øyner muligheten for å komme seg ut av depresjon ved å ta et kurs i bedriftsøkonomi, og partikvinnen Catalina vil slå seg opp som taxi-eier sammen med forfatteren. Snart merker de hvordan deres drømmer og initiativ støter mot gamle, inngrodde strukturer. Cubas store forandring er ikke hva den utgir seg for.«Beskriver verden fra førersetet av en taxi, gripende og ærlig.»«En særdeles god bok om det moderne Cuba … Det er elementer av både Graham Greene og John le Carré i Ståle Wigs sterke dokumentarbok. … Gjennomgående viser Wig en eksepsjonell evne til å mane frem en medrivende fortelling basert på livene til disse fi«denne utmerkede, medrivende og svært velskrevne boken. . for en prosa.»«Høyst lesverdig [.] Forfatteren har samlet og satt sammen episoder og hendelser som i sum gir et troverdig bilde av livet på Cuba. Han har gjort en fremragende jobb etter min mening [. ] Anbefales!»«gjør dypt inntrykk. [.] Han klarer å skrive inn en nerve . som gjør at man sluker boken side for side.»«[.] Wig skriv spennande, nærmast skjønnlitterært. Me kjenner kaldsveitten på kroppen når han skildrar synet av ein politikontroll lenger framme i vegen, vel vitande om at dei når som helst kan setja ein stoppar for sjåføraktiviteten hans. Han fortel livshistoria til vennene sine opent og nært [.] slik blir dei ein levande, menneskeleg kontrast til eit ansiktslaust system.»«En magisk-realistisk beretning om Cubas nedslitte revolusjon. Ståle Wig viser at virkeligheten er mer dramatisk enn en roman ville ha vært. En usedvanlig velskreven bok.»
